av: Erlend Follegg

Etter terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo og gårsdagens terrorangrep mot karikaturtegneren Lars Vilks er angrepet på vår ytringsfrihet med ett kommet mye nærmere Norge.



Vi begynner dessverre å bli vant til å høre norsk naivitet i denne saken. Et typisk eksempel er Jonas Gahr Støre som tydeligvis, (også etter Carlie Hedbo saken), ser ut til å bruke mer tid på vern av religiøse følelser, (og da følelser som baserer seg på middelalderske tankesett og normer), enn på vern av ytringsfriheten som er en soleklar og grunnleggende forutsetning for vårt rettssamfunn og demokrati.



Så hva er ytringsfriheten?



I menneskerettighetserklæringens artikkel 19 er denne definert slik:



"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser".



Ytringsfriheten er også uttrykkelig nedfelt i grunnloven (grl.) § 100 gjennom den kjente formuleringen: "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte", jf. grl. § 100, 3. ledd (slik den lød før den språklige revisjon som fant sted i 2004).



Menneskerettsloven av 1999 inkorporerer flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner i det norske lovverket, blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (artikkel 8,9,10,11 og 14 omhandler ytringsfriheten) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (artikkel 19). Menneskerettsloven bestemmer at konvensjonenes bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning (med unntak av Grunnloven). Begge disse nevner spesifikt ytringsfriheten.



Det er også slikt at ytringsfriheten regnes som en grunnleggende forutsetning for ett rettssamfunn og demokrati.



Det er derfor alvorlig når denne rettigheten som vårt samfunn, rettsstat og demokrati er bygget på, utsettes for gjentatte angrep for å bringe til taushet ytringer som religiøse samfunn ikke liker. Særlig når måten dette gjøres på er gjennom vold og terror. Det minnes da om at 17 mennesker ble drept i Paris og i går og i natt ble 2 drept og 5 såret i attentat mot karikaturtegneren Lars Vilks i København. På samme måte som i Paris ble sekundærangrepet rettet mot det jødiske miljøet.



Vi har allerede et eksisterende offer i Norge som har betalt ytringsfrihetens pris. Jeg snakker da om attentatet på forleggeren William Nygaard i 1993 som antas å ha skjedd på bakgrunn av Aschehougs utgivelse av Salman Rushdies kontroversielle roman "Sataniske vers". Det er alminnelig antatt at denne utgivelsen var den direkte foranledningen for de tre skuddene som traff William Nygaard en høstdag i 1993.



Med dette bakteppet blir det veldig alvorlig når våre politikere kompromisser med ytringsfriheten – en rettighet som man absolutt ikke kan ta for gitt slik forholdene er i de samfunn som nå truer vår ytringsfrihet. Her har tusenvis måttet betale en svært høy pris, gjerne med egne liv, for å ha fremmet sine "frimodige ytringer". Det blir derfor veldig alvorlig når politikere og særskilt en ledende politiker som Jonas Gahr Støre nærmest ser ut til å ha større sympati for krenkede religiøse følelser enn å stå opp for vår grunnlovsbestemte rett til å fremme "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand".


Les mer: https://www.erlend-follegg.no/news/angrep-p%c3%a5-ytringsfriheten-og-norsk-naivitet/